Julen for hundre år siden var det nok mange unge bergensere som koste seg med kjeks fra von Erpecom & Søn AS sin kjeksfabrikk i Fabrikkgaten. Foreldrene kjøpte sikkert kjeksene med god samvittighet, for annonsene fortalte om kjeksenes positive sider for barna:
– Gi barnene kjekx. Det lærer dem at tygge, bevarer tænderne og holder fordøielsen i orden, reklamerte von Erpecoms kjeksfabrikk i desember 1924. Bedriften var landets mest moderne kjeksfabrikk med femti års erfaring i bransjen.
Mentz von Erpecom startet bakeri i Cort Piil smau i 1873. Han utvidet med produksjon av kjeks og flyttet i 1879 til Olav Kyrres gate 9. Bedriften produserte i mange år smør- og vinkjeks til hele landet.
I likhet med mange andre norske næringsmiddelfabrikker kom bedriften seg gjennom de vanskelige tidene under første verdenskrig, blant annet fordi de kunne bruke norske råvarer og var uavhengig av import.
Nybygg i Fabrikkgaten
I 1916 startet arbeidet med nybygg i Fabrikkgaten 3. Sommeren 1917 var både fabrikk og kontoravdeling i full drift. Bygget inneholdt produksjonslokale med to kjeksovner, en vaktmesterbolig, kontorer og en «staldbygning med to spiltaug». Ole Wilhelm Fasting skriver i boken Bergens nærings- og forretningsliv i tekst og billeder» fra 1921 om produksjonen:
«…alt skjer ved maskiner, uden at noget menneske tager sin haand i noget. Først styrtes melet ned ovenfra i æltemaskinen, (…), gaar derfra over paa valsemaskinen, hvor deigen valses ud i plader af den rette tykkelse, og kommer saa over paa stansemaskinen, hvor kjeksen stanses færdig og gaar ind i ovnen. Der kan pr. dag leveres 1100 kilo kjeks. Det er næsten utrolig, at forbruget kan være saa stort som det.”
Produksjon av revekjeks
I 1929 startet fabrikken produksjon av revekjeks. Nynorskavisen Gula Tidend hadde 21. november 1930 en sak om revekjeksene:
Der dei kann laga 3000 kg. Revekjeks for dagen. Kjeks er reinsleg og lettvindt revemat laga under sakkunnig kontroll. Kontorchef Svendal hjaa Erpecom & Søn gjev fråsegn til Gula Tidend.
I saken får vi vite at foringsspørsmålet alle dager har vært «vandaste floken» for alle reveeiere. Skal kjøttet males eller skal det gis helt. Skal foret blandes. Skal reven få grøt eller kjeks. Amerikanerne var først ute med kjeks, og våren 1929 satte von Erpecom i gang med produksjonen. De laget fem sorter. I valpetiden gikk det mye i valpekjeks, ellers gikk det mye i medisinsk kjeks. Kjeks ble dyrere enn brød, «men det hev store fyremåner».
Slutt etter hundre år
Først på 1970-tallet var det slutt på kjeksproduksjonen i Fabrikkgaten. Da var det gått om lag hundre år siden Mentz von Erpecom startet sitt bakeri i Cort Piil smauet.