Kronstadmo – gårdene som kom og forsvant

Kronstadmo var to små gårder mellom Haukelandsvannet og Solheimsvannet. Eneste gjenværende minner om gårdene kan være husene de to bøndene og deres familier var registrert på for om lag hundre år siden. På innmarken kom det boliger, NSB sitt anlegg og langt senere Høgskulen på Vestlandet. (Gården Kronstadmo er skrevet både med og uten h og i bundet og ubundet form. Her er benyttet Kronstadmo.) De to bøndene som eide Kronstadmo-gårdene omkring 1900 var Nils Monsen Krohnstadmo (etternavn Lien i dødsannonsen), som eide Kronstadmo nordre, og Iver Magnesen, som eide Kronstadmo søndre. Den gang var dette langt ute på landet. Først i 1925 var Inndalsveien ferdig, som en del av trafikkåren mellom Bjørnsons gate og Paradis.

Kanskje hadde historien om Kronstadmo gått i glemmeboken hadde ikke gårdbruker Nils Monsen Krohnstadmo levd til han fylte 90 år 15. februar 1927. Signaturen T.C. hadde nemlig dagen før en større omtale av jubilanten i Bergens Tidende. Krohnstadmo bodde da i Inndalsveien 43, et hus på vestsiden av veien. Matrikkelen for dette huset er opprettet i 1919. Det er trolig samme hus som står her i dag.

Nils Monsen forpaktet gården Lien, og tok med seg navnet

Nils Krohnstadmo het opprinnelig Nils Monsen. Eneste treff på Digitalarkivet på dette navnet, er Nils Monsen Kronstadmo fra folketellingen i 1920.

Da bodde gårdbruker Nils Monsen Kronstadmo, født i Fane (Fana) 15. februar 1837, sammen med sønnen Nils Nilsen Krohnstadmo, født 13. august 1872. Han var ugift og vognmann. I samme hus bodde familien Alvestad, far Peder, mor Mathilde og sønn Normann på tre år. Peder Alvestad var gift med Nils Monsen Kronstadmos datter Mathilde, som i flere registreringer er oppført som eier av gården. Peder var ekstrabetjent. Med bolig nær NSB på Kronstad arbeidet han kanskje på NSB.

Tok etternavn etter gården han forpaktet

Et søk på Nils Monsen i BT ga nye opplysninger: da forhenværende gårdbruker Nils Monsen døde 7. april 1927, knappe tre måneder etter sin 90-årsdag, ble han kalt Nils Monsen Lien. Forklaringen på det «nye» etternavnet finner vi i omtalen av jubilanten:

– Krohnstadmo var i en del år forpakter av gården Lien, men hadde alltid ønsket å få sin egen gård. For å skaffe seg kontanter til egen gård jobben han derfor ved siden av gård som vognmann, og hadde gjennom denne jobben en stor kundekrets. Omsider kom så dagen han kunne kjøpe sin egen eiendom. Det var ikke store stasen.

-En parsell av Søndre Krohnstad, et uveisomt steinet stykke utmark, det var alt.

Sterke never og et ukuelig mot

Men Krohnstadmo hadde et par sterke never og et ukuelig mot. Stykke for stykke arbeidet han opp, og så kom fjøs og løe under tak, men først etter tre – fire år var han kommet så langt at han kunne bygge våningshus og flytte inn med sin familie. Han dyrket opp 40 mål jord og drev med kjøring ved siden av hele tiden.

Etter at Statsbanene flyttet sitt verksted opp til Kronstad og spesielt etter Bergensbrannen parsellerte Krohnstadmo ut nær sagt hele sin eiendom, slik at der hvor det i hans ungdomstid var bare stein og utmark, en manndomstid en fin oppdyrket gård, «er der nu i hans alderdom en tæt bebygget by med den nydelige Inddalsvei som hovedtrafikkåre, hvor biler og trikker farer i ustanselig trav. På uværsdager, når han ikke våger å ta sin vanlige tur, sitter han da også og «teller krikkerne», som han selv sier, og tenker tilbake», skrev T.C. i Bergens Tidende 14. februar 1927.

Det er få treff på Kro(h)nstadmo på nettet, men noen fins: Bergensområdets første travbane lå på Kronstadmo. Den åpnet i 1890. Da var Nils Krohnstadmo 53 år og kanskje ferdig med oppdyrkingen. Bonde og politiker Hjalmar Løberg eide Kronstadmo, men det er uklart om det var han som solgte eiendommen til Krohnstadmo.

Bonden på Kronstadmo fikk lønn for strevet på sine gamle dager: Blant tinglyste skjøter 10. februar 1920 var overføring av Inndalsveien 32 a fra Nils Monsen Kronstadmo til Norges statsbaner for kr 40 380. I 2025-kroner tilsvarer det temmelig nøyaktig en million kroner.

Matrikkel 1890

Krohnstadmoen søndre Iver Magnesen

Krohnstadmoen nordre Mathilde Oline Nilsdatter (Nils Monsen Krohstadmo/Lien datter)

Ifølge Norges matrikel 1907 hadde to bruk navnet Kronstadmo:

Krohnstadmoen søndre ble eid av Iver Magnesen,

Krohnstadmoen nordre ble eid av Mathilde Oline Nilsdatter

Folketellingen 1900 Aarstad kommune

Krohnstadmoen (nordre), Mathilde Nilsdatters eiendom. Gårdsnummer 10, bruksnummer 13.

Nils Monsen, gårdsbestyrer, født 1837. Fødested Fane, midlertidig bosatt Melkeråen, Hammer

Mathilde Oline Nilsdatter, ugift datter, født 1878

Kari Lassedatter Østerø, budeie, født 1849

Nils Nilsen, tjener i handelsflåten, født 1837

Inndalsveien 53. På denne adressen bodde Iver Magnesen, eier av Søndre Kronstad, i 1922. Foto Google Maps.

Iver Magnesen, eier av Kronstadmo søndre

Iver Magnesen, som eide Kronstadmo søndre, også kalt Søndre Kronstad, var født i Lindås i 1841 og var 14 år yngre enn kollega Nils Monsen Krohnstadmo på Kronstadmo nordre. Iver står i 1922 oppført som bosatt i Inndalsveien 53. Også dette huset står fortsatt. Dette består av fem rekkehus. Grunnboken går tilbake til 1923. Han er enkemann, forhenværende gårdbruker. Sønnen Magnus Iversen, født i 1882, står oppført som gårdbruker, så det var nok noe jordbruksland igjen.

Søndre Kronstad, gårdsnr. 10, bruksnummer 12, blir i 1918 solgt fra Iver Magnesen til Fredrik Ellertsen Anthonissen (kjøpmann) og Claus Schelle Anthonissen (statsmegler og kjøpmann) for kr 40082,50.

I Bergen bys matrikkel fra 1929 står det at Kronstadmoen søndre, gård nr. 10, bruk nr. 12 og 13, inngår i Inndalsveien 34, mens Kronstadmoen nordre inngår i Inndalsveien 55a og Falsens vei 3.