På en fredelig plett nordøst på Solheim gravplass fikk 1085 falne tyske soldater fra andre verdenskrig sitt siste hvilested. Wehrmacht opprettet minnelunden i 1940, og midt på 1950-tallet ble tyske krigsgraver i Bergensområdet samlet på Solheim.
Det er organisasjonen Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge som har ansvaret for de tyske krigsgravene i utlandet. I 1953 gjorde organisasjonen en avtale med norske myndigheter om at alle tyske krigsgraver i Norge skulle samles på fem steder, deriblant Solheim gravplass.
På kirkegården ligger levninger av 1085 tyske soldater. 1061 av dem ligger i enkeltgraver, mens 24 ligger i en fellesgrav. Det var Wehrmacht som i 1940 opprettet avdelingen med tyske graver i den nordøstre enden av Solheim gravplass.
Norske myndigheter sørget i 1954 og 1955 for at gravene til tyske falne i Bergensområdet ble samlet på Solheim. Liggende minnesmerker laget av granitt med navnene på de døde markerer gravene. Den offisielle åpningen av kirkegården fant sted 28. august 1960.
Ved inngangen til det tyske gravfeltet på Solheim er det satt opp en bronseplakett med påskriften “Auf diesem gräberfeld ruhen 1085 deutsche soldaten des weltkriges 1939-1945”. “På denne gravplassen hviler 1085 tyske soldater fra verdenskrigen 1939-1945”.
Dette minnesmerket på Solheim består av tre liggende elementer. Elementene til høyre og venstre inneholder navn. På den midterste står teksten “In diesem Kameradengrab ruhen 18 Marinesoldaten der besatzung des kreuzers Königsberg und 6 unbekannte deutsche Soldaten”.
Minneplatene forteller mange skjebner. Blant de døde finner vi både pur unge gutter og garvede soldater med erfaring fra første verdenskrig.
1300 krigsgraver
I Bergen kommune er det 1300 krigsgraver fra andre verdenskrig. Samtlige av disse er fredet uten tidsbegrensning og skal holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier etter Gravferdsloven. Med krigsgraver menes utenlandske borgere, soldater, krigsfanger m.v. som falt på norsk jord og er gravlagt i Norge. Gravene er fordelt på Møllendal ––(britiske), Solheim (tyske og en sovjetisk), Gravdalspollen gravplass (sovjetiske), Åsane kirkegård (sovjetiske) og Arna kirkegård (sovjetiske).
Soldater fra Königsberg i fellesgrav
De 18 soldatene som omkom da Königsberg forliste ligger i en fellesgrav på Solheim kirkegård. I april 1940 deltok «Königsberg» i Operation Weserübung, invasjonene i Norge og transporterte sammen med søsterskipet «Köln», artilleriskoleskipet Bremse og torpedobåtene «Wolf» und «Leopard» tyske tropper til Bergen. «Königsberg» fikk treffere fra norske kystbatterier, bl.a. fra Kvarven fort. Dette førte til at hun ikke kunne følge de øvrige tyske fartøyene tilbake til Tyskland og forble ved Skoltegrunnskaien i Bergen. Neste dag ble hun angrepet av 15 engelske stupbombefly av typen Blackburn B-24 Skua som fikk inn tre solide treffere. Dette var første gang i verdenshistorien at et krigsskip ble senket av fly. «Königsberg» kantret og sank i havnen. Av besetningen omkom 18, mens 14 ble skadet. Et av flyene ble forøvrig skutt ned. Flyveren landet på Askøy hvor han ble gjemt og siden sendt over til England. (Wikipedia).
Norske falne på Øvre Solheim kirkegård
For norske falne ble et felt på 1,8 dekar vest for Løbergsveien på Øvre Solheim kirkegård vigslet 1950. Feltet har 93 gravlagte og en 15 meter lang bronsetavle med navnene på 936 falne. 52 britiske falne (35 navngitte) fikk et 200 kvadratmeter stort gravfelt på Møllendal kirkegård ved Haukelandsveien.
Det er også minnekirkegårder ved Åsane kirke (27 ukjente) og Arna kirke (5 ukjente). 95 russere (84 navngitte) og tre norske motstandsmenn som ble henrettet eller døde av andre årsaker i Lappeleiren i Kanadaskogen under krigen fikk sin endelige grav i vigslet jord på Gravdalpollen kirkegård ved Nygård kirke på Laksevåg i november 1945.
Krigsgravtjenesten er en enhet i Kultur- og kirkedepartementet med ansvar for merking og vedlikehold av krigsgraver, registrering av utenlandske falne krigsmenn i Norge og oppsporing av norske falne krigsmenn som er gravlagt i utlandet. Virksomheten var en eget etat fra 1945 til 1965, men er nå underlagt departementets kirkekontor. Krigsgravtjenesten forvalter krigsgraver på 124 steder i Norge, samt 287 norske krigsgraver i utlandet, på 78 steder i 24 land.
Over 30 000 falne utenlandske statsborgere
Etter annen verdenskrig ble over 30 000 falne utenlandske statsborgere gravlagt på ulike steder i Norge.
Omkring 100 000 sovjetiske fanger satt i tyske leire i Norge. Av disse omkom ca. 15 500, de fleste i Nord-Norge. I 1951–53 ble det anlagt en egen sovjetisk krigskirkegård med ca. 8 000 falne på Tjøtta internasjonale krigskirkegård. I tillegg finnes seks egne kirkegårder med sovjetiske fanger, bl.a. på Jørstadmoen krigskirkegård (954 falne, hvorav 928 sovjetborgere), Oslo, Vestre Gravlund (349 falne) og Vinjeøra kirkegård i Sør-Trøndelag (165 falne). Det er reist ca. 40 monumenter i landet til minne om sovjetiske soldater som mistet livet.
Britiske krigsgraver i Norge
Om lag 1 110 britiske (samt canadiere, newzealendere, australiere og sørafrikanere) falne fra begge verdenskrigene er gravlagt i Norge.
Jugoslaviske krigsgraver i Norge
2 839 jugoslaver døde i tysk fangenskap i Norge. Gravene er samlet på 4 ulike kirkegårder. Den største ligger i Botn ved Rognan, ved Blodveien, og omfatter 2 569 graver. I tillegg er det reist 7 minnesmerker, de fleste i Nord-Norge.
Tyske krigsgraver i Norge
I alt 11 500 tyske krigsgraver ble registrert. Disse ble, i samråd med tyske myndigheter, samlet på fem større kirkegårder: Narvik, Botn, Havstein krigskirkegård ved Trondheim, Solheim kirkegård og Alfaset krigskirkegård i Oslo. De ca. 450 omkomne tyske fra Rigel-katastrofen er gravlagt på Tjøtta internasjonale kirkegård.
Krigsgraver av andre nasjonaliteter
Fra andre verdenskrig finnes det i tillegg 165 polske krigsgraver, 127 franske, 37 nederlandske samt et mindre antall svenske, danske og østerrikske. Amerikanske myndigheter samlet sine falne på egne kirkegårder andre steder i Europa.