Bjørnsons gate er for mange begynnelsen – og slutten – på byen. Sørover i Inndalsveien er det hus med små hager. Byen har gater, forstaden har veier. Slik tenkte nok også de som ga Bjørnsons gate navnet for 102 år siden. Gaten skulle bli en fortsettelse av byen. Det kometter hvert en rekke veier med gatenavn i Solheimsviken og på Kronstad, men Bjørnsons gate er kanskje den eneste i gamle Årstad kommune som kan kalles bygate. Her var det brostein i gaten, mursteingårder og næringsbygg. Til 31. desember 1965 kjørte trikken gjennom gaten. I juni 2010 begynte Bybanen å gå her. Hundre år med biltrafikk ble kraftig redusert da gaten ble enveiskjørt mot sentrum.
Forbindelse til Kronstad jernbanestasjon
Bakgrunnen for at gaten ble bygget var jernbanens omlegging av linjen gjennom Årstad. I 1913 ble Solheimsviken stasjon lagt ned til fordel for Kronstad. Da fikk mange i Årstad lengre vei til nærmeste stasjon, og Årstad herredsstyre vedtok å bygge en fire meter bred grusvei mellom Solheimsviken og Kronstad. Veien ble kalt Jernbaneveien, men fikk i 1917 sitt nåværende navn etter forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910). I 1920 ble veien utvidet og siden fikk den brostein og fortau.
De fleste byggene ble oppført i løpet av et par tiår. De eldste bygningene er om lag hundre år gamle, mens nye er under oppføring. Østsiden er i store trekk original, mens vestsiden for en stor del består av bygg oppført det siste tiåret i Kronstadparken.
Bjørnsons gate går fra krysset Edvard Griegs vei/Fjøsangerveien til Inndalsveien, der Bjørnsons gate går sørøstover til St. Olavs vei og Kronstad jernbanestasjon
Solheim-Kronstad Knud Knudsen 1886-88. Klassisk KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen. Dette bildet er så gammelt at ikke engang traseen for Vossebanen (åpnet 1883) kan sees. I Solheimsgaten er det en del hus, men der Bjørnsons gate kom for ca. hundre år siden er det minimalt med bebyggelse. Fra Solheimsgaten går Solheims tverrgate opp til Løbergsveien. Løbergsalleen, som ender på Grønnestølen, er godt synlig sentralt på bildet.
Alleen i forgrunnen går fra Gimle gård, som i dag har adresse Ibsens gate 113 A, opp til Kronstad hovedgård (1788, ombygget 1844). Veien til høyre for Gimle er dagens Ibsens gate.
Møllendal gravplass ble innviet i 1874, men har allerede mange graver. Klikk på bildet for større oppløsning!
På dette kartet fra 1907 er Bjørnsons gate ennå ikke anlagt. Veitrafikken gikk via Solheimsgaten – Fjøsangerveien eller Jonas Lies. Jernbanen går over det som siden ble Kronstadtorget/Danmarksplass og forbi Solheim skole. Fra 1913 ble traseen for jernbanen lagt om. Solheimsviken jernbanestasjon ble lagt ned og Kronstad ble opprettet.
Solheim Traadfabrik AS var blant de første bedriftene ved Bjørnsons gate. Atelier KK tok dette bildet mellom 1916 og 1922. Til venstre skimter vi Bjørnsons gate. Bygget til venstre var kantine og bolig for bedriftens ansatte og ble revet i forbindelse med utbyggingen i Kronstadparken. Bygget til høyre står, men er betydelig ombygget. Bildet er tatt til høyre for Solheim skole. På den lille snippen der det i dag er ladestasjon for elbiler lå foruten Solheim skole en rekke mindre hus som ble revet da Fjøsangerveien skulle utvides. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Universitetet i Bergen sin billedsamling Marcus har mange bilder som viser utviklingen i gaten. Vi ha samlet en del bilder derfra som viser utviklingen i området. Det gikk om lag 60 år fra de første store industribedriftene var etablert i Solheimsviken til utbyggingen av Kronstad noen hundre meter lenger sør skjøt fart for alvor. Næringsbyggene som fortsatt står i Fabrikkgaten, vest for Bjørnsons gate, er om lag hundre år gamle.
Helt i begynnelsen av Bjørnsons gate, med adresse Edvard Griegs vei 3, lå Solheim Traadvarefabrikk, som ble anlagt i 1898 av Chr. Campell Andersen og O. Nilssen og Søn. Veien har den gang gartner Ingvaldsens private vei. Selve fabrikkbygningen ble forlenget og bygget om, mens fabrikkens funksjonærbolig og kantine for de ansatte ble revet i forbindelse med utbyggingen av Kronstadparken. De siste årene før rivning hadde Peppes Pizza restaurant i bygget.
Bjørnsons gate 11 mellom 1918 og 1920. Atelier KK for Garage-Kompagniet AS, Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Bjørnsons gate 11 i dag. For hundre år siden var dette en del av anlegget til Garage-Kompagniet. På begge sider er det kommet nye hus de siste årene. tegnet av arkitekt Arent Greve. Bygget er fra ca 1918- 20 ogdefineres som et nordisk nybarokk praktanlegg. Bygningen er på Riksantikvarens liste over bevaringsverdige bensinstasjoner.
Bygging av garasjer for Garage-Kompagniet AS, Bjørnsons gate 11, av Atelier KK i 1918. Bygningene ble opprinnelig reist som
bilverksted i 1918-1920, og tilhørte Garage Kompagniet AS. Bygningene ble kjøpt av J. H. Nævdal i 1984. I regulering splan for Krohnstadparken (R 71200) ble det vedtatt å rivebygget. Bygningen brant i 2005 og stod tom inntil de ble revet i 2016-17. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Dette bildet av venteskur i Bjørnsons gate med diverse Tiedemans-produkter ble tatt av Atelier KK 24. mars 1927 for Lys-Reklame AS. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Trikk på holdeplass, Kronstad, 1925, der Bjørnsons gate fortsetter mot venstre, mens Inndalsveien går sørover. Trikkefører og konduktør står i døren. Atelier KK 11.9.1925, Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Nærbilde av venteskuret over, holdeplass med reklame for Tiedemans produkter ved krysset Inndalsveien – Bjørnsons gate. Atelier K. Knudsen 24.3.1927. Nyere KK-samling,Universitetsbiblioteket i Bergen.
Tyskere forbi Solheim skole, Bjørnsons gate 1 april 1940. OHK-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Bjørnsons gate i 1962. Frem til 31. desember 1965 skal trikkeskinnene være i bruk. Fra 2010 ruller Bybanen her. To høyblokker er reist ved Danmarksplass. Widerøe-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Solheimsviken 1. juni 1963. Alle de fire høyblokkene ved Danmarksplass er reist. Foto Widerøes Flyveselskap AS. Widerøe-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.